Kronik: Bruxelles er træt af norsk arrogance

Norge-kronik-Aftenposten

Skrevet i samarbejde med Christofer Fjellner.

Det er sjelden handelsforbindelser mellom EU og Norge er på dagsordenen i Brussel. Denne våren har imidlertid vært et unntak. Akkurat som mange andre i EU stiller Europaparlamentet, EUs folkevalgte organ, seg uforstående til den rødgrønne regjeringens brudd på avtaler om liberalisering av handelen med landbruksprodukter – liberalisering som vil komme både norske forbrukere og handelen mellom EU og Norge til gode.

Trekk tilbake tolløkningene

Etter lang tids debatt og overveielse besluttet et flertall i Europaparlamentet i går å sende en offisiell oppfordring til Stoltenbergs regjering om å trekke de siste tolløkningene og fortsette liberaliseringen av handel med landbruksprodukter. Det er vi stolte av og glade for.

Beslutningen er ikke spontan. Den kommer i kjølvannet av hard kritikk av de norske tollmurene fra både individuelle EU-land, spesielt Sverige og Danmark, og fra høyeste hold i Europakommisjonen og Ministerrådet. Europaparlamentets beslutning bygger også på mangfoldige diskusjoner med norske regjeringsmedlemmer, representanter på Stortinget og embetsfolk. Med Europaparlamentets beslutning i går, vil alle EUs mektigste institusjoner være samstemte i kravet om at de siste tolløkningene på hortensia, gulost, oksekjøtt og lammekjøtt må trekkes tilbake.

Ble ikke informert

Jens Stoltenberg og Norges ambassadør i Brussel har flere ganger forsøkt å forklare EUs ledere, embetsapparat og politikere hvorfor tolløkningene er berettiget. De er i overensstemmelse med Verdens handelsorganisasjon, sier de, og tollmurene er nødvendige for å beskytte norsk landbruk. La oss derfor prøve å forklare hvorfor mange i Brussel har gått lei av den norske regjeringens opptreden.

For det første ble tolløkningene innført unilateralt, uten å informere eller diskutere eventuelle konsekvenser med Norges nærmeste handelspartner. I juli 2012 økte den norske regjeringen importtollen på hortensia fra 0 til 72 prosent over natten. Senere stemte flertallet i Stortinget for en omlegging av kronetollen på utenlandsk ost, oksekjøtt og lammekjøtt til en verditoll på henholdsvis 277, 344 og 429 prosent. Samtidig som Norge eksporterer og selger fisk, metall og olje alt hva remmer og tøy kan holde, forsøker den norske regjeringen å stagge importen fra sin viktigste handelspartner. Det er ren proteksjonisme.

Strider mot EØS-avtalen

For det andre er tolløkningene i strid med ordlyd og hensikt i både artikkel 19 i EØS-avtalen og paragraf 10 i den siste bilaterale handelsavtalen mellom EU og Norge, som trådte i kraft så sent som 1. januar 2012. Her står det at “partnerne treffer forholdsregler for å sikre at de fordeler de gir hverandre ikke bringes i fare som følge av andre importrestriksjoner”. Tolløkningene på hortensia, ost og kjøtt gjør det motsatte. For EU handler det ikke bare om å øke mengden av varer som krysser våre grenser. Prinsippet om fri og lik adgang til felles markeder er kjernen i hele tanken om EUs indre marked.

Det er klart at Norge skal ha mulighet til å støtte norske bønder, spesielt i utsatte områder. Det er også formålet med den felleseuropeiske landbrukspolitikken, og vi skal ikke blande oss i hvordan de norske velgerne ønsker å bruke sine skattekroner. Men er det livsnødvendig for Norge å være selvforsynt med hortensiablomster? Ved å vedlikeholde tollmurene sender den norske regjeringen bare regningen videre til norske forbrukere og europeiske produsenter.

Ufattelig arrogant landbruksminister

Vi forstår ærlig talt ikke at norske forbrukere finner seg i at en landbruksminister fra et minoritetsparti skal sitte og bestemme hvilke produkter de skal få lov til å kjøpe. Med tollsatser på 277, ja helt opp til 429 prosent, er det nettopp dét han gjør. Det ryktes også at Jens Stoltenberg personlig, sammen med en liten håndfull ministre, i sene nattetimer satt og besluttet hva en gulost fra EU skulle koste i forhold til en Jarlsberg. Det finnes helt sikkert mange “gode norske alternativer”, men det må det da være opp til norske forbrukere å velge selv?

Sist, men ikke minst, frykter vi at den siste tidens tolløkninger ikke blir de siste. Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum utviser en helt ufattelig arroganse overfor Norges venner og handelspartnere i EU når han på Senterpartiets landsmøte i april uttaler at han gjerne skulle økt tollsatsene ytterligere hvis han kunne.

Bortskjemt norsk landbruk

Vi, og et stort flertall av våre kolleger i Europaparlamentet, forstår ikke den norske regjeringens tankegang og “betviler den økonomiske logikk bak disse foranstaltninger”, som det står i den offisielle vedtaksteksten. Den norske regjeringen beskytter et bortskjemt norsk landbruk på kort sikt, men i det lange løp risikerer bøndene å bli stadig mindre konkurransedyktige fordi de kan tillate seg å kreve høye priser for middelmådig kvalitet og begrenset utvalg.

EUs indre marked er ikke en à la carte meny hvor EØS og EU-land bare kan forsyne seg av det de ønsker. Man må overholde avtaler og konkurrere på like vilkår hvis markedet skal fungere. Derfor krever Europaparlamentet, akkurat som både EU-landenes regjeringer og Europakommisjonen, at de siste tolløkningene trekkes tilbake, både av hensyn til norske forbrukere og av hensyn til det ellers gode forhold mellom EU og Norge.

Straffetoll på norsk laks

Samtidig oppfordres Europakommisjonen, som er hovedansvarlig for handelsforbindelsene mellom EU og Norge, til å “foreslå ytterligere foranstaltninger” såfremt den norske regjeringen ikke samarbeider. Det kan dreie seg om økonomiske sanksjoner, en høyere pris for å få være en del av EUs indre marked, eller straffetoll på norsk laks. Under alle omstendigheter er det naivt å tro at tollendringene ikke får konsekvenser for fremtidige forhandlinger mellom EU og Norge.

For vårt eget vedkommende er det slutt på å hjelpe Norge i viktige forhandlinger i EU så lenge den norske regjeringen ikke forstår at de siste, unilaterale tolløkningene er uakseptable. Hvis de rødgrønne i Norge fastholder og bygger videre på en av verdens høyeste tollmurer, uten hensyn til de europeiske vennene sine, så må de også lære å seile sin egen sjø.

Kronik i Aftenposten d. 5. juli 2013.

Share Button

, , , ,

Ingen kommentarer.

Skriv et svar

Dette site anvender Akismet til at reducere spam. Læs om hvordan din kommentar bliver behandlet.